• Barnålbeviset
Grannåler i dressen og på åstedet
[Gå til toppen av siden] [Neste avsnitt]
Fem korte grannåler ble funnet i dressen som Torgersen hadde på seg før han kom hjem drapskvelden. Det var også et gammelt juletre og mange små grannåler i kjelleren der liket ble funnet. Grannålene i kjelleren kom åpenbart fra juletreet, som drapsmannen hadde benyttet til bålet rundt liket. Kom også grannålene i dressen til Torgersen fra kjelleren? I 1958 ble de fem nålene i dressen brukt som bevis for at Torgersen hadde vært på åstedet. Gjenopptakelseskommisjonen mener fremdeles at de fem nålene knytter Torgersen til drapsstedet.
Dressnålene fordelte seg slik: Én nål lå i den ene bukseoppbretten, tre i den andre oppbretten og én i dressjakkens innerlomme. Torgersen hadde frakk utenpå dressen. Alle de fem nålene var korte, avflatete og tilspissete.
De sakkyndige i 1958: Meget spesielle grannåler
[Gå til toppen av siden] [Forrige avsnitt] [Neste avsnitt]
Professorene Henrik Printz og Elias Mork undersøkte de fem grannålene som ble funnet i dressen og sammenliknet dem med grannåler fra kjelleren der liket ble funnet. Printz og Mork konkluderte med at nålene i dressen med overveiende sannsynlighet stammet fra kjelleren. Avisreferatene viser at Printz og Mork under hovedforhandlingen i juni 1958 fremholdt at nålene var meget spesielle, da de hevdet at grannålene hadde en meget eiendommelig form. De minnet om nåler fra gran fra Kaukasus (Printz), muligens på grunn av en mutasjon.
At utsagnene i retten fra Printz og Mork resulterte i en allmenn aksept i retten av at kjellernålene og dressnålene var meget spesielle, går også fram av avisreferatene. Det var ingen kritiske merknader til forklaringene. Tilsvarende gjenspeiles i artikler av statsadvokat L. J. Dorenfeldt og tannlege Ferdinand Strøm (sakkyndig på tannbittbeviset). De skrev begge – uten forbehold – at treet i kjelleren i Skippergt. 6b var en mutasjon (Dorenfeldt 1959, Strøm 1963). Også Torgersens forsvarer, høyesterettsadvokat Knut Blom, godtok at nålene var sjeldne (kapittel 5). Han sa at de kanskje var mindre sjeldne i Sverige, og at nålene kunne ha kommet i dressen den gangen dressens forrige eier Eilif Støleggen brukte dressen og overnattet i en barhytte i Sverige. (Fra Sakkyndig uttalelse av professor dr. philos. Rune Halvorsen Økland)
Det må ha vært et lite typisk norsk juletre som hadde havnet kjellerrommet i Skippergata 6B, men merkverdigheter forekommer i naturen. Juryen hadde ingen grunn til å tvile på ekspertenes uttalelser om at nålene i dressen til Torgersen og nålene i kjellerrommet ikke bare var av samme type, men også skilte seg ut fra vanlige grannåler i norsk natur.
De sakkyndige i dag: Helt alminnelige korte grannåler
[Gå til toppen av siden] [Forrige avsnitt] [Neste avsnitt]
De fem grannålene fra dressen er gått tapt, men noen av kjellernålene er bevart. Nyere undersøkelser viser at det ikke er noe spesielt ved nålene; de stammet fra vanlig norsk gran og var helt alminnelige korte grannåler, avflatete og tilspissete, slik korte grannåler er, i motsetning til lange grannåler, som er butte, og tilnærmet firkantet/rombiske i tversnittet.
Det er ikke omstridt at kjellernålene var helt alminnelige. Hvis de liknet på dressnålene, var det heller ikke noe ved dressnålene som skilte seg ut fra andre grannåler. (Hvis vi tenker oss at dressnålene likevel var spesielle, må det ha vært i motsetning til nålene i kjelleren, og opphavet fra kjelleren dermed utelukket.)
Større sjanse for å få korte grannåler på seg enn lange
[Gå til toppen av siden] [Forrige avsnitt] [Neste avsnitt]
På ett og samme tre kan grannålenes lengde variere. Korte grannåler finnes overalt der veksten av grenene er hemmet av dårlig lys. Det gjelder særlig i bakkehøyde, altså der mennesker ferdes i skogen. De har også lettere for å falle av enn lange grannåler. Man har altså større sjanse til å få korte grannåler på seg under tur i skog med gran, enn til å få lange grannåler på seg.
Reint konkret har vi bygd en enkel kraftmåler. Vi har så revet grannåler av kvisten en etter en og lest av krafta som trengs. Vi har også målt lengden på hver enkel grannål, og vi har så sett på sammenhengen mellom lengden på nåla og hvor mye som skulle til for i rive den av kvisten (se figur 1). Disse kraftmålingene har vist at mens noen nåler sitter fast på kvisten, er andre lette å rive av. Målingene har videre vist at det i første rekke er korte nåler som sitter laust på kvisten, mens lengre nåler er vanskeligere å rive av. Det vil altså si at om en kommer borti et tre med både korte og lengre nåler, er det i første rekke de korte nålene som blir revet at. Det er derfor ikke opplagt at en bør få på seg også lengre nåler når en kommer borti trær. La oss avslutte denne bolken med et teknisk forhold. Tennøe tar opp problemet med gulbrune nåler, altså døde eller døende grannåler som lett detter av. Vi har unngått å undersøke slike nåler fordi de åpenbart er lette å rive av. Alle kraftmålingene som vi har gjort, er på mørkegrønne, full utvokste nåler uten synlige svakhetstegn.
(Fra Grannålsbeviset i Torgersensaka, av forsker Jon Ingulf Medbø og ingeniør Ole M. Synnes)
Hovedfagstudent Vegar Bekkestuen var i 1998 på befaring i Østmarka i Oslo og oppholdt seg flere dager i skogen. Etter ekskursjonen ble det funnet rundt 20 grannåler i bukselommene hans. Alle nålene hadde en form som stemte med nålene fra Skippergata, nemlig avflatete og tilspissede. Ti av disse ble tilfeldig trukket ut og målt. Lengden varierte mellom 5 mm og 11,5 mm, med et gjennomsnitt på 8,15 mm. Det er derfor ikke noe spesielt at de fem grannålene i dressen til Torgersen var korte. Nålene var mellom 5 og 9 mm lange.
Det er ingenting ved grannålene i barnålbeviset som skiller seg ut fra andre grannåler. Det finnes ingenting som gjør det mer sannsynlig at grannålene i dressen kom fra kjelleren enn fra et annet sted der det er grannåler. Barnålbeviset har derfor ingen beviskraft i denne saken. Når barnålbeviset virket overbevisende i juni 1958, skyldes det at de sakkyndige uttalte seg som om grannålene var meget spesielle.
«Kavaj» kan også bety «kostym»
[Gå til toppen av siden] [Forrige avsnitt] [Neste avsnitt]
Torgersen hadde kjøpt dressen av fangen Eilif Støleggen. Denne har uttalt at han hadde hatt på dressen da han var på flukt fra politiet i Sverige og overnattet i en barhytte i skogen. En rimelig forklaring er at dressen fikk nålene på seg da. Gjenopptakelseskommisjonen prøver å slå tvil om dette ved å vise til at det svenske politiet omtalte antrekket til Støleggen som kavaj, i motsetning til kostym. Altså kan det ikke ha vært samme dress…
Til dette er det å si at Norstedts svenske ordbok skriver at kavaj også kan brukes om hel dress; under kavaj skriver ordboken: «äv om sådan jacka jämte byxor i samma tyg».
Den svenske etikettdoktorn skriver til og med: Kavaj (skrivs ibland Kostym). «Kavajen som klädkod har förändrats. Förr var det alltid detsamma som mörk kostym för en man.» Dessuten: «Byxor som inte är i samma tyg eller färg som kavajen, kallas det [sic] udda kavaj och är mindre fint än kavaj.»
At en hel dress for 50 år siden ikke kunne omtales som kavaj stemmer altså ikke. Vi ser at Gjenopptakelseskommisjonen forsøker å torturere det svenske språk for bli kvitt den stripete dressens overnattingstur i svensk granskog. Men det svenske språk gir ingen holdepunkter for å påstå at Støleggen husket feil.
Grannålene i dressen − neppe fra kjelleren
Ettersom grannålene kan ha kommet hvor som helst fra, er barnålbeviset verdiløst. Til alt overmål er det to omstendigheter ved funnet som gjør det mer sannsynlig at grannålene kom fra et annet sted enn kjelleren:
1. Hvorfor bare grannåler?
[Gå til toppen av siden] [Forrige avsnitt] [Neste avsnitt]
Bukseoppbrettene og dresslommene var for øvrig særdeles rike på ulike typer rusk (kapittel 2), noe som viser at dressen ikke hadde vært rengjort på lang tid. I kjelleren hvor avdøde ble funnet var det ca 30 ulike typer rusk (agner og strå av havre, treullfragmenter, metallpartikler o.a), men rusk av samme type som i dressen ble ikke funnet – med unntak av grannåler og granvedpartikler. Granvedpartiklene kan ikke henføres til kjelleren (kapittel 2). Av alle typer rusk som var i kjelleren, var det etter politiets teori altså utelukkende fem grannåler som hadde funnet veien inn i Torgersens dress. Grannålene lå, bemerkelsesverdig nok, tre forskjellige steder; en av nålene til og med i dressjakkens innerlomme.» (fra Sakkyndig uttalelse av professor dr. philos. Rune Halvorsen Økland)
2. Hva med gresstustene?
[Gå til toppen av siden] [Forrige avsnitt] [Neste avsnitt]
Som Jon Ingulf Medbø gjør oppmerksom på, ble det funnet gresstuster og grannåler på samme tre steder i dressen. Der det ble funnet grannåler, ble det funnet gresstuster, og der det ble funnet gresstuster, ble det funnet grannåler.
Men i kjelleren, der politiets drapsteori påstår at grannålene kom fra, fantes det ikke gresstuster. Uansett om grannålene kom fra kjelleren, må gresstustene ha kommet fra et annet sted, mest sannsynlig et sted i friluft.
Vi har altså to muligheter. Enten kom gresstustene fra ett sted og grannålene fra et annet. Eller begge deler kom fra ett og samme sted.
I vitenskapen gjelder det et prinsipp: Den teori som forklarer flest omstendigheter ved et saksforhold er den foretrukne. Det er en mer komplisert teori at barnålene kom fra ett sted og gresstustene fra et annet, siden begge deler alltid ble funnet sammen, på samme steder i dressen og siden det ikke er vanlig å være iført dress på steder der det er gress eller barnåler. Teorien om at de kom fra samme sted i friluft er enklere, fordi teorien forklarer begge funn, og forutsetter bare ett opphold i friluft, mens teorien om at de kom fra hvert sitt sted er mer komplisert, og forutsetter to opphold i friluft.
Under enhver omstendighet vet vi at dressen må ha vært et sted der det fantes gresstrå, et sted som ikke var Skippergata 6b. På det stedet kan den også ha fått grannålene.
Sakkyndige uttalelser
[Gå til toppen av siden] [Forrige avsnitt]
Torgersen-saken og barnålbeviset − Sakkyndig uttalelse, av professor dr. philos. Rune Halvorsen Økland
Grannålsbeviset i Torgersensaka, av forsker Jon Ingulf Medbø og ingeniør Ole M. Synnes
Professor Klaus Høiland: Barnålbeviset (powerpointpresentasjon)
Generelt om de tekniske bevisene
Torgersen-saken: De tekniske bevisene som felte Torgersen i 1958 (kortfattet notat) av Ståle Eskeland, 19. november 2007
Torgersen-saken: De tekniske bevisene i 1958 og i 2006, (noe større) notat 25. april 2008, av professor Ståle Eskeland og professor Per Brandtzæg
Professor Klaus Høiland: Tre tekniske bevis felte Torgersen − naturvitenskapelige dokument av første eller siste klasse? Fra Biolog nr. 2 2007