Torgersen-saken: De tekniske bevisene som felte Torgersen i 1958

Notat utarbeidet av Ståle Eskeland 19. november 2007

1. Problemstilling

De tekniske bevisene som var overbevisende i 1958 er i dag verdiløse, og gjenopptakelse er da en uunngåelig konklusjon. Men den er ennå ikke trukket i Torgersen-saken.

De avgjørende bevisene som felte Torgersen i 1958 var:

Tannbittbeviset: Ett bittmerke i den dreptes bryst stammet fra Torgersen

Avføringsbeviset: En avføringsrest på Torgersens sko stammet fra åstedet

Barnålbeviset: Fem barnåler i Torgersens dress stammet fra åstedet.

Nedfor har jeg sammenstilt sitater som viser

· Hva den fellende dommen bygde på i 1958

· Hva vi vet om bevisenes verdi i 2006

· Hva Gjenopptakelseskommisjonen la til grunn i 2006

L.J. Dorenfeldt var sakens aktor i 1958. Kristian Lunde var administrerende dommer (lagmann) i 1958. Deres samstemmige uttalelser om hva juryen i 1958 bygde den fellende dommen på er skriftlig nedtegnet av dem selv etter at fellende dom var avsagt, i hhv. 1958 og 1959.

Problemstillingen er om Gjenopptakelseskommisjonens avgjørelse 8. desember 2006 om å avslå Torgersens begjæring om gjenopptakelse bygger på riktig faktum for så vidt gjelder de tre tekniske bevisene. Jeg har bare sammenstilt sitatene, uten kommentar.

Jeg har også tatt med et sitat fra brev til Oslo tingrett av 13. november 2007 som viser Gjenopptakelseskommisjonens egen oppfatning av kvaliteten på eget arbeid (punkt 5).

1. Tannbittbeviset

Tannlege Strøm 1958:

”Konklusjon:

En odontologisk undersøkelse av bittspor sammenlignet med mistenktes tenner vil, hvis der ikke foreligger overensstemmelse, være absolutt frikjennende for mistenkte. Annerledes når det foreligger overensstemmelse. Her blir det alltid et skjønn og det bør utvises forsiktighet, såfremt det ikke foreligger detaljer som må sies å være særlig karakteristiske.

Ved tennene til Fredrik Ludvik Fasting Torgersen foreligger det som nevnt en rekke særlige karakteristika som alle uten unntagelse gjenfinnes i bittsporet hos den drepte. Ut fra et vitenskapelig syn er det etter min oppfatning overveiende sannsynlig at bittmerket i brystet til Rigmor Johnsen skriver seg fra mistenkte Fredrik Ludvik Fasting Torgersen.

Ut fra min personlige erfaring, vel vitende om mitt ansvar, anser jeg bittmerket i brystet til den drepte å være identiske med mistenkte Fredrik Ludvik Fasting Torgersens tenner.” (Understrekningen i original.)

Professor Jens Wærhaug 1958:

”Bittsporene i drepte Rigmor Johnsens bryst kan med en til visshet grensende sannsynlihget sies å være etterlatt av Fredrik Ludvig Fasting Torgersen. Det kan ikke utelukkes at andre kan ha gjort det, men denne mulighet er så liten at den neppe kan tas i betraktning.”

Statsadvokat Dorenfeldt/lagmann Lunde 1958/1959:

” … da professor Wærhaug ble spurt under hovedforhandlingen om denne konklusjon (Wærhaugs konklusjon, min tilføyelse) kunne sies å avvike fra tannlege Ferdinand Strøms, så svarte han at det gjorde den ikke, idet han var enig med Strøm: ”Det er Torgersens tenner som har avsatt bittet. Jeg er overbevist.””

Gjenopptakelseskommisjonens avgjørelse 8. des. 2006:

”Det er … ikke grunnlag for å hevde at tannbittbeviset alene ble tillagt spesielt stor vekt.”

2. Avføringsbeviset

Arbeiderbladets referat fra hovedforhandlingen 10. juni 1958:

”Dette er neppe tilfeldig, sa professor Printz. Cellene er påfallende like, farge og konsistens stemmer også. For meg er det ikke mulig å finne noen uoverensstemmelse – ekskrementene på turnskoen stammer fra avdøde.

En annen sakkyndig, professor Arbo Høeg, hadde gjort de samme funn som sin kollega, og var også kommet til samme resultat. I tillegg til dette hadde han funnet andre flekker på tiltaltes turnsko som også inneholdt de karakteristiske cellene.”

Statsadvokat Dorenfeldt/lagmann Lunde 1958/1959:

”Torgersens sko m.v. hadde stor likhet og ingen avvikelse fra avføringen på åsted og lik. Påtalemyndigheten ga derfor uttrykk for at man meget vel kunne forstå professor Henrik Printz når han uttalte at en slik overensstemmelse neppe var tilfeldig og at det etter hans oppfatning måtte konkluderes med at samtlige prøver stammet fra samme kilde, nemlig fra den drepte. Det måtte iallfall være forsvarlig å trekke den konklusjon at det måtte være overveiende sannsynlig at fæces på Torgersens sko m.v. skrev seg fra liket.”

Den rettsmedisinske kommisjon (DRK) 2004:

” … felles for alle (de sakkyndige) er antakelig at de aldri hadde hatt lignende oppdrag. Ingen hadde erfaring med å

”artsbestemme” avføring, ingen hadde antakelig erfaring

engang med å identifisere et spor som avføring. Det er

tvilsomt om noen av dem noen gang hadde sammenlignet

avføringsprøver i den hensikt å bidra til å avgjøre om de

kunne stamme fra samme eller ulik kilde. Det var neppe

tilgjengelig noen skikkelig metodebeskrivelse for slike

sammenligninger engang i rettsmedisinske lærebøker (det er

det knapt i dag heller). Og det verken fantes eller finnes gode

kilder med informasjon til hvilken grad av individuell

variasjon det er mellom ulike avførings”prøver””.

Professor Per Brandtzæg under Gjenopptakelseskommisjonens

muntlige høring mars 2006:

”- Det finnes absolutt ikke noe grunnlag for å hevde at antatt

avføring fra åstedet/offeret og spor funnet på tiltalte kan

knytte Torgersen til drapet. Brandtzæg understreker at han er

veldig klar på dette punktet, ut fra sitt vitenskapelige ståsted.

- Avføringsbeviset er helt uten bevisverdi, og representerer et

klassisk eksempel på hvordan sakkyndighetsarbeid som ser

bort fra tilfeldigheter i funn, kan føre svært galt av sted og

overkjøre sunn fornuft. Brandtzæg understreker at

vitenskapsmenn ikke utelukkende kan bruke tall og P-verdi,

men at de også må bruke sunn fornuft.”

Gjenopptakelseskommisjonens avgjørelse 8. des. 2006:

”De nye rapportene som foreligger ved domfeltes begjæring i 2005, herunder uttalelsen fra DRK og uttalelsen fra professor Brandtzæg, representerer kun en vurdering og evaluering av arbeidet og erklæringene til de sakkyndige i 1958, som ikke under noen omstendigheter synes å være egnet til å føre til frifinnelse.”

3. Barnålbeviset

Professor Henrik Printz 1958:

”Den type som forekommer i kjelleren utmerker seg ved å ha forholdsvis korte nåler som er temmelig jevnt avsmalende oppover og i toppen uttrukket til en skarp spiss. Det er hevet over enhver tvil at samtlige 5 nåler som er funnet på siktedes klær alle er av denne samme type og at de i enhver henseende stemmer med nålene fra kjelleren. I en blanding vil det være helt umulig å holde dem fra hverandre.”

Professor Elias Mork 1958:

”Det er full overensstemmelse både i form og størrelse mellom de barnåler som stammer fra kjelleren og de barnåler som er samlet på siktedes klær.

Da barnålenes lengde i vesentlig grad er avhengig av vekstbetingelsene, mens formen er en mer arvelig egenskap, er det meget stor sannsynlighet for at så like barnåler, – både i lengde og form – er av samme mortre.”

Statsadvokat Dorenfeldt/lagmann Lunde1958/1959:

”Dette er et naturvitenskapelig bevis av første klasse, fordi det viste seg at det her gjaldt barnåler av en så ekstraordinær art at de sakkyndige (professor Henrik Printz og professor Elias Mork, min tilføyelse) kunne trekke konklusjoner som ellers ikke ville vært mulige.”

Gjenopptakelseskommisjonens avgjørelse 8. des. 2006:

”Kommisjonen kan ikke se at det er grunnlag for domfeltes anførsel

om at Mork og Printz påsto at barnålene i dressen stammet fra

barnålene i kjelleren.”

Professor Klaus Høiland (biologi), professor Morten Laane (biologi) (2000), Norsk Institutt for skogforskning (2001):

”Kjellernålene er fra vanlig norsk gran. Det finnes ingen spesielle trekk ved

kjellernålene som skiller dem fra andre prøver av korte grannåler.”

(Sitat fra professor Rune Halvorsen Øklands (biologi) vurdering av barnålbeviset (2004). Understrekninger i original).

Gjenopptakelseskommisjonens avgjørelse 8. des. 2006:

”Etter kommisjonens vurdering er barnålbeviset i alle fall ikke

svekket.”

4. Verdien av de tre tekniske bevisene i 2006

10 forskere i brev til Gjenopptakelseskommisjonen 18. sept. 2006:

”De sakkyndige i 1958 verken hadde

eller brukte metoder som kunne gi svar på hvorvidt de

tekniske sporene på åstedet/offeret knyttet Torgersen til

drapet. Likevel uttalte de sakkyndige i 1958 at

tannbittbeviset, barnålbeviset og avføringsbeviset med nær

100 prosent sikkerhet knyttet Torgersen til drapet.

Det er smertefullt å måtte erkjenne at det i

vitenskapens navn ble begått elementære og alvorlige feil i

Torgersen-saken i 1958. Det er like fullt vår plikt som

samfunnsengasjerte fagpersoner å presisere at det er hevet

over enhver rasjonell tvil at det var nettopp dette som

dessverre skjedde.”

Brevet er undertegnet av:

• Professor dr.philos. Per Brandtzæg (medisin)

• Professor dr.med. Trond Eskeland (medisin)

• Professor dr.med. Per Holck (medisin)

• Professor dr.philos. Morten Laane (biologi)

• Professor dr.philos. Klaus Høiland (biologi)

• Professor dr.philos. Rune Halvorsen Økland (biologi)

• Professor dr.philos. Ragnar Bye (kjemi)

• Seniorforsker dr.med. Per Flood (medisin)

• Forsker dr.scient. Jon Ingulf Medbø (fysiologi)

• Professor DDS David Senn (USA, rettsodontologi)

Gjenopptakelseskommisjonens avgjørelse 8. des. 2006:

”Brevet fremstår i det alt vesentlige som et engasjert partsinnlegg. Påstanden om at de sakkyndige i 1958 uttalte at tannbittbeviset, barnålbeviset og avføringsbeviset med nær 100 % sikkerhet knyttet Torgersen til drapet, er for øvrig vitterlig ikke korrekt.”

Gjenopptakelseskommisjonens leder, Janne Kristiansen, til TV2 den 8. des. 2006:

”Vitenskapen får uttale hva de vil.”

Gjenopptakelseskommisjonens avgjørelse 8. desember 2006:

”For kommisjonen synes det som at domfelte først og fremst reiser teoretisk tvil om … sakkyndige uttalelser som går ham i mot for å få bevisbildet til å passe med sitt alternative hendelsesforløp.

Kommisjonen har merket seg at denne oppkonstruerte tvilen ikke er begrenset til å gjelde ett, eller et fåtall, av bevisene i saken, men at det er et gjennomgående trekk i begjæringen.”

5. Gjenopptakelseskommisjonens vurdering av kvaliteten på eget

arbeid

Gjenopptakelseskommisjonens leder, Janne Kristiansen, i brev til Oslo tingrett 13. november 2007:

” … kommisjonens medlemmer utfører sitt verv på en samvittighetsfull og

grundig måte.”

(Slutt)